Hvordan video kan holde en gammel idrett levende
Skotthyll var en gang en naturlig del av den trønderske idrettskulturen. I dag er det langt færre som vet hva sporten er. For Norges Skotthyllforbund handlet derfor dette prosjektet om mer enn å lage en film. Det handlet om å få folk til å oppdage sporten før den sakte forsvinner.
Det hele startet med en enkel e-post fra et av styremedlemmene i Norges Skotthyllforbund.
Utfordringen deres var tydelig: Skotthyll har lange tradisjoner, særlig i Trøndelag, men sporten har blitt mindre synlig med årene. Mange av dagens medlemmer er over 40 år, og stadig færre yngre kjenner til sporten.
Styret ønsket derfor å få Skotthyll tilbake på kartet.
Ikke ved å gjøre sporten til noe den ikke er, men ved å vise hvor enkel, sosial og lavterskel den faktisk er.
Målet var å lage innhold som kunne brukes på nettsiden, Facebook og Instagram, men som også kunne egne seg for videre promotering gjennom blant annet lokalaviser og lokal-TV.
En idrett mange har glemt
Én film var ikke nok
Utfordringen var at innholdet måtte gjøre to forskjellige jobber.
Først måtte vi få mennesker som aldri hadde hørt om Skotthyll til å stoppe opp og bli nysgjerrige.
Deretter måtte vi gi dem en grunn til faktisk å bry seg.
Løsningen ble derfor to filmer med forskjellige roller.
Den korte, vertikale filmen på rundt 20–30 sekunder ble laget spesielt for sosiale medier. Her var tempoet høyere, uttrykket mer direkte og klippingen tilpasset måten vi konsumerer innhold på i dag.
Målet var enkelt: stopp scrollingen og skap nysgjerrighet.
Den lengre hovedfilmen på rundt to minutter fikk en helt annen oppgave. Den skulle introdusere sporten, vise menneskene bak den og skape en sterkere følelsesmessig forbindelse.
Kortfilmen skulle få folk inn døra.
Hovedfilmen skulle få dem til å bli værende.
Moderne kommunikasjon uten å miste tradisjonene
Når en gammel idrett skal presenteres for et nytt publikum, er det fort gjort å gå i én av to retninger.
Enten blir kommunikasjonen for tradisjonell og når aldri nye mennesker, eller så prøver man så hardt å være moderne at man mister identiteten som gjorde sporten interessant i utgangspunktet.
Jeg ønsket derfor å kombinere begge deler.
Den korte filmen bruker grep som fungerer i dagens sosiale medier: høyere tempo, tydelige visuelle øyeblikk og rask formidling.
Hovedfilmen fikk derimot beholde mer av den tradisjonelle historiefortellingen.
For meg handler god kommunikasjon ikke nødvendigvis om å velge mellom det nye og det gamle. Ofte ligger den beste løsningen i å bruke det som fungerer i dag, samtidig som man tar vare på det som alltid har fungert.
Tre dager ute blant spillerne
Produksjonen ble gjennomført over tre forskjellige dager og tre lokasjoner.
To av opptaksdagene foregikk ved en av klubbenes baner, mens den siste fant sted i Skotthyllhallen på Tiller.
Hver opptaksdag varte omtrent tre timer. Denne løsningen ble valgt for å gjøre produksjonen mest mulig fleksibel for forbundet og medlemmene.
Vi filmet kamper, miljøet rundt banen, samtalene mellom spillerne og de små øyeblikkene som skjer mellom kastene.
Etter kampene intervjuet jeg medlemmer, styremedlemmer og veteraner.
Jeg ønsket ikke bare svar på hva Skotthyll er.
Jeg ville høre hvorfor de fortsatt møter opp.
Hva sporten betyr for dem.
Hva miljøet gir dem.
Og hvorfor de mener andre burde prøve.
Følelser kan ikke alltid regisseres
Uttrykket i hovedfilmen ble derfor bevisst dokumentarisk.
Når målet er å få mennesker til å kjenne på noe, tror jeg det er viktig at ikke alt føles konstruert.
Kameraet måtte få observere litt.
Spillerne måtte få være spillere, ikke skuespillere.
Det gjorde at filmen kunne fange både konkurranse, humor, konsentrasjon og samhold uten at alt måtte planlegges på forhånd.
På den andre opptaksdagen kom også regnet.
I stedet for å bli et problem ga det produksjonen en helt annen atmosfære. Våte baner, grå himmel og spillere som fortsatte kampen uansett vær fortalte på mange måter noe om miljøet helt av seg selv.
Et lavterskel tilbud måtte også føles lavterskel
Et av de viktigste budskapene fra Norges Skotthyllforbund var at sporten ikke skulle fremstå vanskelig eller utilgjengelig.
Skotthyll krever ikke avansert utstyr, enorm fysisk kapasitet eller mange år med trening før man kan delta.
Du kan i prinsippet møte opp og prøve.
Derfor var det viktig at filmen ikke gjorde sporten mer komplisert enn den er.
I stedet forsøkte vi å vise menneskene, stemningen og tilgjengeligheten.
For hvis målet er rekruttering, hjelper det lite å imponere publikum hvis man samtidig får sporten til å virke vanskelig å bli en del av.
Fra levering til publisering på under 48 timer
Sluttleveransen besto av:
en ca. 2 minutter lang hovedfilm i horisontalt format
en kort vertikal film på rundt 20–30 sekunder til sosiale medier
Forbundet hadde mulighet til å benytte to revisjonsrunder, men responsen på materialet kom på en litt annen måte:
Filmene ble publisert på nett og i sosiale medier innen 48 timer etter levering.
Den korte filmen fikk også mer enn 48 delinger den første uken.
Det er ikke nødvendigvis enorme tall i internettmålestokk.
Men for en liten idrett som først og fremst trenger at mennesker begynner å snakke om den igjen, er én deling potensielt én ny gruppe mennesker som oppdager at Skotthyll fortsatt finnes.
Rekrutteringsfilm handler ikke bare om rekruttering
Dette prosjektet lærte meg også mye om Skotthyll og den trønderske historien rundt sporten.
Men kanskje viktigere: Det viste hvor mye verdi det kan ligge i å dokumentere miljøene vi fortsatt har mens menneskene, historiene og tradisjonene fortsatt er der.
En rekrutteringsfilm kan selvfølgelig brukes til å skaffe nye medlemmer.
Men den kan også fortelle hvorfor en klubb, organisasjon eller idrett fortjener oppmerksomhet i utgangspunktet.
For Norges Skotthyllforbund handlet prosjektet om å få en gammel idrett foran nye øyne.
Og noen ganger begynner rekruttering akkurat der.
Vil du se flere prosjekter som dette?
Jeg deler jevnlig nye produksjoner, bakommateriale og erfaringer fra foto- og filmoppdrag i Trøndelag.
Følg Scott Aune Film og Foto i sosiale medier for å se hva jeg jobber med neste gang.